Stina`s blogg

Bli mer aktiv?

2009-07-30T08:03:00.002+02:00

Sitter her, kl. er 5 over 8 ein torsdagsmårra - og e skal på jobb kl.9, og tenker på om e skulle blitt ein litt meir aktiv blogger.. Det var liksom så mye enklere når jeg bodde i Colombia og hadde litt meir nytt å skrive om heile tida.. Men, skal nå prøve å skrive litt meir på bloggen.. noen som har forslag på hva jeg kan skrive om?
Neste innlegg blir om Colombiaturen i sommer..
Men, nå må e vel få opp farta og rekke bussen til jobb.
Ha ein fin dag alle sammen!!

Kirsebærveien

2009-04-02T13:14:00.003+02:00

Yes, då er e kommet i orden i ny leilighet.. Er veldig fornøyd!
Her er noen bilder av stua.. De andre rommene er ikke rydda like mye på plass i - så bilder derfra kommer vel etterhvert.. :)
Hehe - en litt rar montering av sofaen kanskje - men utrolig god til å ligge og se på tv den ene enden der..

Thank you!

2009-03-27T00:19:00.003+01:00

Så ein fin film på youtube i dag.. Og det fikk meg til å tenke..

Jeg vil gi dere en liten utfordring; husk at du for noen er et forbilde, gjør små ting i hverdagen som kan være med å vitne om vår tro til andre! Ikke vær flau over hva du tror på!
Jeg vil gjerne være en person som med den jeg er vitner om Jesus og hans kjærlighet - jeg vil dele med andre det jeg har lært og fått oppleve!

Det gjelder ikke bare de store og synlige tingene - det kan være et smil, hilse på noen som er nye i menigheten din e.l.. Det kan være slike ting som er avgjørende for et annet menneske. Alle skal ikke reise til Afrika, alle skal ikkje holde taler i store forsamlinger, alle skal ikke lede lovsang osv.. Men det er viktig at vi alle bruker våre gaver og evner til å tjene Gud med det vi kan - og å vinne mennesker for Ham!

Gud velsigne dere alle - og lykke til med å være et forbilde i hverdagen!!

Verdens skjønneste!!

2009-03-11T01:47:00.004+01:00

I dag våknet jeg til verdens fineste bilde!

Dette er bare verdens beste og søteste barn - mine colombianske "søsken"!

Ian David og Danna Valentina <3

Utfordring fra Karen!

2009-02-15T23:48:00.003+01:00

Jeg fikk en liten utfordring fra Karen. Og utfordringen var;

1. Gå inn på mine bilder/mapper
2. Velg den 4 mappen
3. Velg det 4 bildet
4. Sett inn bildet på bloggen og skriv litt om det

Her er bilde nr 4 fra mappe nr 4 på mine bilder.
Det er av min lillesøster, tatt i vinterferien i 2005. Det var ganske mye snø den vinteren - og jeg og Kjersti tok en tur ut og tok masse bilder.. :)

Jeg utfordrer;
1. Geir Nord-Varhaug
2. Renate
3. Karoline
4. Lillesøster Astrid

Noen som vil på tur??

2009-01-05T23:04:00.004+01:00

Yes, til sommeren, om 5 måneder, setter jeg meg på et fly til Colombia for en måned.
Noen som vil være med? hele eller deler av tiden?

Mange som vil "en eller annen gang" - men heilt seriøst, hvis det er noen som har lyst å være med, hadde det vært knall altså!! :)

E vil jo gjerne at folk skal få oppleve Colombia, menneskene og kulturen der - og det er absolutt verdt det!

Det er et land, med mennesker som betyr utrolig mye for meg, som jeg har blitt utrolig glad i - og det tror jeg ikke er vanskelig for andre heller. Lyst på en annerledes sommerferie? I så fall ville jeg blitt veldig glad!! :)

Bursdag i Jakobs Hus!! :)

Verdens beste!!

2008-12-11T19:49:00.006+01:00

Jeg var inne på siden til Øyvind Slåtta, og ser at han har begynt å lage små flimsnutter - det er bra. Og da fant jeg denne filmen her.. Det er 9 barn som er ferdige med sin prosess i Jakobs Hus. Og det skal feires!!

Og for meg var det ganske spesiellt - det er ni barn jeg jobbet med det året jeg var i Colombia! Jeg var allerede kommet da noen av dem kom til prosjektet! Jeg sier bare - de er verdens beste! Uten å kunne jobbe med dem når jeg var der - hadde ikke året mitt i Colombia vært det samme! De er små barn, som har fått en vanskelig start på livet - men de er helt utrolige! Og det er helt utrolig å få kunne følge dem gjennom prosessen og se hvordan de forandrer seg!

Vær gjerne med å be for dem! De er små barn, men store skatter, og de fortjener alt godt i livet!

Hektisk helg..

2008-12-08T16:07:00.014+01:00

Midt oppi all eksamenslesing som er for tiden, hender det at det skjer andre ting au.. Denne helga har det gått ganske i ett, jobbing og forskjellig.

På fredag var det "Ladies tea" i hverdagskirka i byen. Jeg ble invitert av Stine, for ho var vertinne. Det var kjempekoselig.. Alle satt med bord, som deres vertinne hadde pyntet og skulle servere. Det var mange ulike bord, og veldig fint. Stine hadde pyntet bordet ganske så orginalt - med kjole, sminke, speil og sko - og til og med kjolen hun selv hadde på seg stod i stil til bordet! Det var utrolig fint. Så fikk vi servert te og sandwich, det var julesanger, ei som danset og en andakt. Jeg hadde ikke med kamera den kvelden - så har dessverre ingen bilder fra det.

På lørdagsmorgen var det opp tidlig, for å på jobb. Det var en absolutt hektisk nok dag som ventet. Jeg jobbet til klokka fire - og då bar det hjem for å stelle seg til kvelden. Vi skulle nemlig på julebord.

I sju-halv åtte tida kjørte vi avsted til Quality hotel, der vi skulle være.. Det var masse folk der og fint pyntet. Under middagen var det også underholdning ved Trond Nagell Dahl med kone og ein mann i blå-rutete dress.. Vi hadde den flotte plasseringen rett ved høyttalerne - så lyden blei absolutt høy nok under middagen.. Det var en treretters middag, veldig godt. Etter mat spilte de musikk, og folk begynte å danse.. Det ble spilt alt fra ABBA-sanger til Beatles og tradisjonelle julesanger.. Ragnhild, ei fra jobben min hadde også bursdag - så ho fekk bursdagssang og lys i kaka.. :)

Etter dette var det et annet band som tok over, og etter ennå meir dans og festligheter var det tid for å ta turen heim. Klokka 4 låste jeg meg inn i hybelen i kuholmsveien - og var rimelig klar for ein god nattesøvn..

Søndagen ble brukt til litt lesing, avslapping og et lite besøk hos to av mine kollegaer på mega:)

Under er noen bilder fra julebordet.

Velkommen Valentina!

2008-12-03T14:51:00.006+01:00

Forrige mandag (24.november) ble min lillesøster i Colombia, Valentina, født! Hun er ei utrolig søt jente!

Jeg gleder meg utrolig masse til juni, når jeg kan få møte henne..

Her er Valentina med sin storebror, Ian David - mine colombianske "søsken"! :)

Gratulerer så masse Diana, David og Ian David!

Ny side - www.stinaenespanol.blogspot.com

2008-11-24T12:10:00.003+01:00

Yes, då har e lagd ei ny side der e skriver de innlegga som er på spansk - så fra nå vil alle innlegg på denne siden være bare på norsk!:) Skal prøve å få oppdatert litt meir au. hehe

Bueno, ya tengo una nueva pagina donde voy a escribir solamente en español. Entonces, desde ahora escribo en noruego en esta pagina, y en español en; www.stinaenespanol.blogspot.com

Julesang...

2008-11-22T23:43:00.002+01:00

Jeg må innrømme at jeg allerede har begynt å høre på et par julesanger.. :) hehe.. Det var en sang vi i lovsangsteamet sang på julaften i fjor. Når vi sang den, følte jeg en utrolig stor glede inni meg, på samme tiden som jeg kjente en helt utrolig lengsel hjem til snø, ribbe, familien og norsk jul! Må innrømme at det rant noen tårer nedover kinna mine da ja.. Men, det var både glede og savn. Jeg hadde det jo utrolig bra der jeg var.. Og så begynte jeg å høre på teksten, og tenkte på hvor heldig jeg var som kunne oppleve en helt annerledes jul, kunne se at det finnes flere måter å feire jul på! Og det som er viktig er å feire jula sammen med våre kristne søsken, uansett hvor i verden vi befinner oss! Det er en gledens dag, at Jesus kom ned til jorda - for å en dag dø på korset for våre synder - mine og dine!

Jeg fant ikke teksten på sangen på internett, så det var ikke så lett å oversette den ordrett - men sangen handler om så mye som;

En fred senkes over gatene, og rører ved hjertene våre.
Byene er kledd i lys for å feire denne årstiden.
Overalt i verden, på hvert et lite sted, deler menneskene en følelse av søskenkjærlighet
og familien feirer sammen i varmen i hvert enkelt hjem.

Det er jul.
Jorden feirer.
Den rike og den fattige deler den historien og gleden
som Jesus Kristus på denne dagen kom for å gi oss.

Dette er en forsmak på tiden som
både store å små ønsker å oppleve og dele,
gleden til alle folk og den evige jubel!

Freden, troen og håpet forener oss.
Kjærligheten og gleden forener oss.
Farg livet ditt med disse ordene,
de er julens farger!

Håper jeg gjorde det litt mer tydelig, selv om det ikke er bra skrevet på norsk - så håper jeg dere klarer å få hovedpoenget ut av sangen.

Dette er en høytid som vi feirer sammen, store og små - fattige og rike. Kjærligheten, håpet, troen, freden og gleden som Jesus kom med i jula forener oss. Den gleden vi opplever i jula er en forsmak på det vi engang vil møte - med evig jubel og glede i himmelen! Jula er en tid for å tenke på våre søsken - de som bor på neste gatehjørne, og de som bor i et annet verdenshjørne! :)

Og er er forresten sangen;
(den synges på spansk, men håper dere kan nyte den uansett)

På norsk...

2008-09-09T00:06:00.001+02:00

Jeg vet ikke om noen av dere som ikkje kan spansk har latt være å lese forrige innlegg - fordi dere trodde det var på spansk.. (eller kanskje folk rett og slett har sluttet å gå inn på bloggen min..) men, det står altså på norsk, selv om det er spansk overskrift!! :) hehe..

Como puede un lápiz negro pintar los colores de Colombia/o de cualquiera otro pais?

2008-09-06T10:30:00.005+02:00

Overskriften betyr noe slik som;
Hvordan kan en svart blyant tegne fargene i det colombianske flagget/eller hvilket som helst annet land?

Dette bildet, og den overskriften fant jeg i en colombiansk avis. Det var en reklameside for en bedrift, der de skriver om arbeid de har gjort, og klart å få til - og sier det at; motiverte kan vi gjøre det vi vil. Til og med tegne de colombianske fargene med en svart blyant.

Og da jeg så den, fant jeg ut at jeg ville skrive et blogginnlegg om det.. Blir nok ikke langt, men en oppdatering i alle fall.

Nå som de aller fleste kanskje har begynt på studier osv, gjelder det å være motiverte. Jeg vet at motivasjonen holder i en måned, og så går den til bunnen. Og det er egnetlig ganske dumt.. For det overskriften sier - er jo at hvis vi bare er motiverte kan vi få til ting vi ikke trodde vi skulle klare. Det kan være en eksamen, en oppgave e.l.. Så skolen hadde kanskje blitt et litt mindre slit hvis vi hadde vært motiverte hele tiden! Det er min oppfordring i dag!!
Lykke til med studier, jobb og det som måtte gjelde deg!

Y motivados, podemos hacer lo que sea. Hasta pintar una bandera con un lápiz negro!
(Og motiverte kan vi gjøre hva som helst. Til og med farge et flagg med en svart blyant!)

Verano en noruega!

2008-08-06T00:06:00.003+02:00

Bueno, todavia no he escrito nada desde llegue a noruega. Pero bueno - ahora si. Como entienden - ya regrese a noruega - y estoy disfrutando el verano por aca. La clima ha sido muy bien las ultimas semanas. Ha hecho muchisimo calor, como 25 grados. Y yo he nadado casi cada dia.

Ahora, en dos semanas voy a entrar a la universidad, y creo que va a ser muy bien. Pero me voy a Kristiansand el 12 de agosto - con todas las cosas, y para vivir por alla una semana antes que entro.

Bueno, este verano llegue a noruega despues un año en Colombia (o diez meses). Y he trabajado en campamentos para informar de mi año en Colombia. El 22 de junio encontramos con 3 colombianos en el aeropuerto en Bergen. Los tres colombianos eran; Jorge de Barranquilla, Leonel y Rafael de Medellin. Marte y yo hemos trabajado con ellos este verano.

Fuimos a un campamento de scout en Bergen. Tuvimos "dia de la mision", fuimos a un glaciar, estabamos con los scouts jugando, hablando..

Despues fuimos a un campamento de familias en Vegårshei - mi pueblo. Alla hicimos actividades con los niños y los jovenes. Fue muy bacano. Tuvimos un tiempo muy bien. :) Y despues dos semanas alla - los colombianos iban a skien, y despues regresar a Colombia.

Y yo me fui con mi iglesia a otro "campamento". Y lo pasé muy bien, para mi era muy bien econtrar la gente de la iglesia de nuevo, charlar y hacer actividades juntos. Yo tambien estuve en el grupo de las profesoras de escuela infantil. Y un dia tuvimos dia colombiano - y yo les mostre unas fotos y les conte mucho! :)

Y ahora solamente estoy disfrutando el verano en noruega. He estado mucho en nuestra casa de la montaña.. Aqui hay unas fotos de eso:

La casa de la montaña

La hamaca de Colombia... :)

Mi hermana cocinando

Mi amiga y yo

Siste timene i Colombia....

2008-06-11T07:51:00.002+02:00

Ja, da er det vel nesten snart nedtelling på timer til jeg skal reise hjem til Norge.. Hvis jeg tenker meg om to sekunder..... er det...... 17 timer til flyet letter fra Colombiansk jord, og jeg er på vei hjem.. Akkurat nå sitter jeg heller småstresset over en egentlig ikkje så stor sak.. Og det er; Hvor mange kilo kan jeg ha med? Hvis jeg kan ha med 46 kilo - som er det jeg har fått beskjed om, er det ikke noe problem.. (har 33 kilo i koffertene nå, og mangler å legge inn LITT klær..) Men, er det 30 kilo som noen sa i dag at det kanskje var- har jeg et større problem..

Jaja - men sies det ikke i bibelen at; "vær ikke bekymret for morgendagen, for morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.." - Så jeg bare ber Gud om å gjøre meg rolig, og at reisen og alt skal gå bra.. =)

Og når jeg sitter på flyet fra paris er då jeg er mest rolig kan jeg tenke meg.. Forestill dere Marte og meg alene på flyplassen i paris, og at vi skal finne fort frem.. Det skal vel gå også.. =)
Og på torsdag kl.3 på ettermiddagen norsk tid lander jeg på norsk jord - og det blir nok en overgang.. både gruer og gleder meg..

I dag har dagen gått til litt av hvert.. Først stod jeg opp tidlig, pakket enda litt.. Og da jeg forlot huset, så mitt rom ganske så bomba ut.. Jeg traff ein kamerat og søstera hans - for ho hadde så lyst å reise ut med meg før jeg reiser.. Dermed reiste vi for å spise lunch, deretter gikk turen til frisørsalong for å ta manikyr (der ho alltid går) - og jeg ble veldig fornøyd.. Så var det til huset deres og se film, frem til jeg måtte gå halv seks.. Da var det å møte familien min - for de hadde bedt meg med ut i kveld, siste kvelden her.. Det var veldig god mat vi spiste, og jeg ble UTROLIG mett!! Lille Ian David var på kjempehumør - og jeg merker mer og mer at jeg kommer til å savne han masse..

Og resten av kvelden har gått til å pakke, pakke og pakke.. Og nå tror jeg at jeg er ganske i havn - i alle fall så lenge jeg kan ha med 46 kilo.. Hvis ikkje blir det litt omrokkeringer, og må tenke meg om noen ganger til.. men, det får vi ta som det er i morgen!!

Gleder meg masse til å treffe dere alle hjemme igjen!!
Nå blir dette siste innlegg fra Colombia.. Heretter blir det nok masse innlegg på spansk..
Ha ein flott dag, og vi snakkes vel straks.!!

SOBRENATURAL

2008-05-22T08:27:00.003+02:00

Vi var på konsert 17.mai her i Colombia.. 40 000 personer - og kjempestemning!!!
Lyden på klippene er ganske dårlig - men det går jo an å få litt innblikk i konserten. :) Det er garantert en av de beste e har vært på i heile mitt liv!!

De tal manera

2008-05-20T06:12:00.000+02:00

I min pappas hus..

2008-04-30T05:21:00.004+02:00

I dag (30.april) hadde jeg en andakt i Jakobs Hus - og andakten ble nesten en andakt til meg til slutt.. Det foregikk slik: Først ber et av barna, så synger vi noen sanger, og når barna begynner å tulle- er det jeg sier; "Husker dere hvem vi synger til?". Og svaret kommer raskt: "Til Herren" - og så synger de av hjertets lyst!

Og andakten begynner, barna følger mer eller mindre lydig med på det jeg leser:

Johannes 14.1-6:

"La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere, Og når jeg er gått bort og har gjort istand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien. Tomas sier til han: "Herre, vi vvet ikke hvor du går hen. Hvordan kan vi da vite veien?"Jesus sier: "Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg."

Så kommer en historie fra ei bok med barneandakter, fritt oversatt av meg:

ET HJEM FOR CLAUDIA!

Claudia så drømmende på et slott i miniatyr på museet. Hvordan hun ønsket å ha et slikt lite hus for å ommøblere med småmøbler som hun hadde spart på! Men hun visste at de var veldig dyre, og derfor måtte hun nøye seg med kasser i kartong, slik som hun allerede gjorde.

Noen måneder senere var Claudia sin bursdag, men hun turte ikke engang drømme om å få et slik dukkehus. Hun håpet på å få noe hun kunne bruke, som hun hadde fått tidligere år. Når hun åpnet gaven, tok hun opp en genser og et skjørt. Hun viste seg fornøyd, men som hun hadde ønsket er slikt dukkehus for å innrede og dekorere!

- Og nå, lukk øynene dine til jeg sier at du kan åpne dem - beordret faren. Når han sa: Nå kan du åpne øynene, så hun et vakkert dukkehus slik hun ønsket. - Pappa! Pappa! Jeg liker det - sa Claudia med et gledesrop, og la armene om faren sin. Og øynene til faren strålte av glede.

- Jeg jobbet med det hver kveld, sa han, jeg er sikker på at jeg har brukt like lang tid på å lage det som du vil bruke på å møblere og dekorere det. Hele familien studerte alle de fantastiske detaljene ved huset.

- All tiden jeg jobbet med det, forestilte jeg meg det fantastiske huset som Jesus lager til de som har tatt imot han, sa pappaen til Claudia og gav henne enda en klem. - Hvis du tror at dette er vakkert, bare vent å se hva Han gjør istand for oss. Det kommer til å være perfekt.

- Og det beste er at Jesus kommer til å være der - sa mammaen hennes.

Og Claudia satte seg tenkende med et smil om munnen..

Og etter andakten spurte jeg en og en om de kunne beskrive slik de trodde deres rom i himmelen var. Den ene etter den andre beskrev rom med pc, cd-spiller, stor og god seng, + + Og det gikk opp for meg at det mange ganger er som rommet til en vanlig tenåring hjemme i Norge.. Vi har det slik som de drømmer om at det er i himmelen!! Vi har det altfor godt - men, er det det som er lykke..? Så var det ei jente som sa: Det er alle disse tingene på rommet mitt, men det viktigste er at alle de jeg er glad i er der og jeg har det godt!!

Så seinere på kvelden når jeg satt og tenkte på denne dagen, kom jeg på en sang vi sang i spiren... Og den heter; "I min pappas hus". Jeg husker jeg likte den så godt, og så var den litt trist.. Teksten er følgende:

Jeg har en bror i et land med krig,
tårer av frykt ber Gud om trygghet.
Gud har gjort ferdig hans rom i Himlen,
det er fylt med fred.

Det mange rom, i min pappas hus

Ingen tårer fins, i min pappas hus

Der er det fred, og vår pappa sa:

"Alle barn får plass", ja vår pappa sa:

"Alle får bli med"

Det er masse plass i pappas hjerte.

Jeg har en søster som mangler hjem,

hun går barbeint på hard asfalt - ber om ømhet.

Gud har gjort ferdig et rom i Himlen,

fylt med kjærlighet.

Det er mange rom, i min pappas hus

Ingen tårer fins, i min pappas hus

Der er det fred, og vår pappa sa:

"Alle barn får plass", ja vår pappa sa:

"Alle får bli med"

Det er masse plass i pappas hjerte.

Når jeg nå ser på teksten i denne sangen - kan jeg si at jeg kjenner denne broren og denne søsteren.. Jeg kjenner flere av de.. Og det er de som drømmer - det er de som har et håp!!
Det er til å bli rørt av..

Og så sitter det ei jente og holder meg i hånda; mora er på rehabilitering, faren er død, broren er også i Jakobs Hus og så sier hun: "Stina, du er som en mamma for meg!" Og så smiler hun - med store, brune øyne...

Bilder fra litt av hvert..

2008-04-29T04:54:00.001+02:00

Her er bilder fra La Vega, demonstrasjonstog mot FARC, barnekirka, Marte og jeg som planlegger litt:

http://www.facebook.com/album.php?aid=98597&l=6e960&id=901045174

Bilder fra ferien..

2008-04-29T04:53:00.001+02:00

Her er også bilder fra vi var på ferie - skrev tidligere at jeg skulle legge de inn, men har glemt det helt.. Her er i alle fall noen:

http://www.facebook.com/album.php?aid=103890&l=39dce&id=901045174

Bilder

2008-04-29T04:46:00.001+02:00

Her er noen bilder hvis det hadde vært interessant.. Lettere å laste opp en vei, og legge inn link her på bloggen..

http://www.facebook.com/album.php?aid=114898&l=b4184&id=901045174

Bokanbefaling!!

2008-04-29T01:34:00.002+02:00

Det blir minimalt med norsk lesestoff her, men jeg har nå akkurat lest ut ei bok jeg fikk låne.. Og den ville jeg bare anbefale!! Det er ei sann historie om en mann fra USA som heter Bruce Olson - som 19 åring reiste han alene, mot foreldrenes vilje til Sør - Amerika.. Han hadde enveisbillett, 70 dollar, kunne ikke spansk og kjente ingen.. Han ville jobbe som misjonær i jungelen!

Boka forteller om hans møte med Sør - Amerika, indianere og livet som misjonær. Hvordan han først må lære spansk - og deretter lære seg språket til indianerne der han vil jobbe.. Det er en utrolig spennende bok, og det er helt utrolig å se hvordan Gud leder han og hjelper han på veien. Det viser en mektig Gud som er med, og hjelper i riktig øyeblikk!!

Boka heter: "For dette kors skal du dø!" - av Bruce Olson..

Vær gjestfri!!

2008-04-28T07:12:00.004+02:00

I kofferten min til Colombia - sendte familien med meg en kalender.. Det var ikke en hvilken som helst kalender - den var hjemmelaget.. det er et album, der alle i familien hjemme har skrevet litt hver. Den går på uker, og hver mandag leser jeg en ny hilsen fra de. Det er kjempekoselig. Og når jeg nå ser tilbake - er det mange uker jeg har vært, og lite er det igjen!! Denne uka står det et vers på ein sang, og det ville e skrive på bloggen også!=)

"SÅ VIL VED KORSET EG STANDA, MED UNDRING EG SER:
EG ER FRI
EG SKAL IKKJE DØY EG SKAL LEVA, MED JESUS TIL EVELEG TID."

Og utfordringa er: Gjør det du kan for å innby til fest!!

En annerledes påskeuke..

2008-04-12T17:23:00.007+02:00

Da er påska over for i år - og den ble feiret med mange aktiviteter både i kirka vi jobber i, og i dattermenigheten. Da barnekirken som er tilknyttet Esperanza-prosjektet ble startet, tok Fontibonmenigheten på seg ansvaret for denne kirka i 3-5 år som dattermenighet. Så det vil si at lovsangsteamet fra Fontibon deles hver søndag, noen er i kirka i Fontibon og noen i barnekirka. Og pastorene, Walter og Alexis, i Fontibon er med i arbeidsgruppa for denne menigheten.

Påskeuka begynte i barnekirka med at Alexis Jimenez kom ridende inn på et levende esel. Det tror jeg var litt av en opplevelse for barna. Tross at eselet var ganske sta - og måtte bli lokket opp midtgangen for å ville samarbeide.

Resten av uka var det masse aktiviteter, skjærtorsdag var det herrefrokost i kirka, med ca 15 oppmøtte. På kvelden var det middag i barnekirka med ca 200 oppmøtte - tallerkenen var pommesfrites, pølse, ketsjup laget som et smilefjes. Fredagen begynte med kvinnefrokost, vi var 60 oppmøtte - jeg var der og synes det var en veldig koselig samling med eldre og yngre kvinner fra menigheten. På kvelden var det møte - og temaet var de 7 tinga Jesus sa på korset.

Lørdag morgen var det adrenalindag for ungdommene i kirka. Da møttes vi klokka sju i kirka, trøtte og kalde, og vi var mer eller mindre klare for ein dag fyllt med aktiviteter og konkurranser. Vi satt oss 18 stk i en buss der det er plass til 12 + bilen til pastoren som ble godt fyllt - og fra kirka kjørte vi ca 40 minutter for å komme til en stor park i utkanten av byen. Det var volleyball med vannballonger, sekkeløp, og mange forskjellige konkurranser der vi måtte være bundet sammen to og to i armer eller bein. Vi var en gjeng på 20-30 ungdommer, og vi hadde en fantastisk dag - vi våknet ordentlig og fikk varmen i oss etter bare noen aktiviteter. Og vi avsluttet dagen med sandwich og brus - før vi vendte nesa hjem til Fontibon igjen.

Det har vært en innholdsrik påskeuke - og vi har ikke sittet masse hjemme. Men, det har vært utrolig gøy og spennende å få være med på alt.

Min store lillesøster!!

2008-03-30T06:39:00.002+02:00

Jaja Astrid - saa daa har du blitt fjortis!!

Dette ble paa etterskudd, og fra ein internettcafè - for du skjoenner min pc har visst streiket..

Men, saann er det.. Naa var det ikke om min pc e skulle snakke, men om at du har blitt ennaa stoerre..

Jeg haaper du hadde ein flott dag! Tenk, fjortis allerede.. Astrid, du er ei spesiell jente for me. Jeg er kjempegla for aa kunne kalle deg min lillesoester!! (til tross av at du faktisk er stoerre enn meg).. hehe.. Jeg er stolt av aa hoere hva du driver med hjemme paa Vegaarshei - og husk at du er og kommer til aa bli et stort forbilde for mange.. Jeg gleder meg masse til aa komme hjem, kunne sitte med deg i stua aa se film, snakke - og til vi kan ta ein kjoeretur igjen, reise paa kino, bowling og ikkje minst forskjellige ungdomsmoeter og konserter.. Saa skal mi vel faa til ein Start-kamp ein gong tenker e..

Fortsett aa vaere den du er Astrid - for du er fantastisk!! Jeg gleder meg masse til aa komme paa gardermoen til sommeren og treffe deg igjen!! Men, frem til det faar vi holde kontakt paa mail..

Jeg er kjempegla i deg, min store lillesoester!!

Stor klem fra Colombia

Hjemme igjen!!

2008-03-21T02:00:00.003+01:00

Ja, da var jeg også hjemme igjen.. Men, jeg er ikke hjemme i Norge da - men hjemme i Bogota.. Jeg har hatt ferie, og vært nesten to uker ved kysten i Colombia, den karibiske kysten.. =)

Men, det var ikke det jeg skulle skrive om nå.. Jeg skulle skrive om at alle kommer hjem.

Jeg har i løpet av året fulgt med på bloggene til vennene mine som har vært ute å jobbet i u-land.. Jeg har fulgt med på bloggen til Helene, Hege, Geir, Lena, Kai, Karen Elise bl.a... Og en etter en har de kommet hjem.. Noen har vært hele oppholdet, noen har vært kortere, noen har vært veldig fornøyd med å komme hjem og andre hadde nok trodd det skulle være annerledes å komme hjem.. I løpet av perioden har det vært mange valg å ta, noen lettere enn andre - de har møtt mange mennesker, fått bety mye, gjort viktige ting. Det har vært gode og vanskelige tider..

Men, nå i løpet av en kort periode er det de fleste har satt sine bein på norsk jord - og det bærer bloggene preg av. overskrifter som sier noe om hjemme.. Jeg må innrømme at det noen ganger får meg til å tenke.. Tenke på mørke vinterkvelder hjemme på Vegårshei - med fyr i ovnen, stearinlys på bordet, familien samlet i stua en fredagskveld med god mat.. Det er lenge siden jeg har opplevd - og jeg må si at det savnes innimellom.. Og kanskje jeg kjenner et ekstra stikk av lengsel etter det når jeg leser og hører om alle som har kommet hjem, truffet familien, truffet venner osv osv.. Jeg har også en kamerat her i Colombia som kom hjem sist uke etter 6 måneder i Uruguay..

På samme tid som man kan lengte, kjente jeg i går også gleden av å komme hjem.. Jeg har vært borte i nesten to uker - og da jeg kom med en tung bag inn døra og ble møtt av min Colombianske familie, må jeg si at jeg også følte meg hjemme.. Ian David smilte nesten fra øre til øre og strakte armene mot meg.. Og da jeg fikk satt bagene på rommet - var det bare å pakke opp det øverste for å finne gavene jeg hadde kjøpt til de.. Ian David fikk shorts og t-skjorte som det stod Cartagena på, Diana og David fikk hver sin "Hard Rock Cafe"-kopp fra Cartagena og hvert sitt smykke.. Det er koselig å komme hjem, det er godt å kunne pakke opp, sette seg i sofaen/senga og kunne slappe helt av igjen..

Nå har jeg vært her i 7 måneder, og jeg kjenner meg hjemme nå. Colombia er mitt hjemland dette året - og jeg liker det. Det er ikke noe jeg har lyst å reise ifra, reise ifra venner og familie.. Men, om tre måneder må jeg det.. Jeg må reise fra alt og alle jeg er glad i her - men det jeg også vet, er at på flyplassen står min norske familie - jeg tror de også vil strekke armene mot meg - slik Ian David gjorde. Og jeg tror at jeg kommer til å kunne slappe enda mer av da..

Jeg er bare veldig glad for at jeg har disse tre månedene igjen.. Det er nå jeg er hjemme her, det er nå jeg slapper godt av her - og jeg kan bare kose meg masse den siste tiden.. Og som misjonær tror jeg man alltid vil være på leting etter hjemme, etter et sted der vi har alle vi kjenner, vi vil alltid føle oss delt. Men, jeg tror aldri vi på nytt kan føle oss så hjemme som et lite barn gjør i fanget på moren sin.. Det eneste jeg vet, er at jeg tror vi kommer til å føle oss helt hjemme når vi kommer til himmelen igjen.

Jeg har hørt en fin historie om en misjonær.. Dette blir fritt fortalt, for jeg vet ikke hvor jeg kan finne denne historien..
Men det var en misjonær som skulle hjem til USA etter 40 år i Afrika, og da han stod på båten og så havnen i det de gikk til land - var der en rød løper, orkester og masse folk - og han lurte på om det var han de skulle ønske velkommen.. Men, alt dette var til den amerikanske presidenten som var på samme båt. Og da misjonæren som en av de siste kom av båten, var det bare søppel igjen, og en mann som gikk å feide opp restene etter festen som hadde vært fordi presidenten kom hjem etter bare et par uker på tur. Og da sa Gud til misjonæren - du vet jo det, du har ikke kommet hjem enda - dette er bare ditt midlertidige hjem - men jeg har lovt deg at jeg skal lage den største festen du kunne tenkt deg når du kommer hjem til det endelige hvilested, hjem til meg..

Og selv om vi kommer hjem, vi har mange steder vi kommer hjem og føler oss hjemme i løpet av livet, tror jeg den største velkomstfesten, og det endelige hjemme er når vi kommer til Gud, vår Far i himmelen. Det er det sanne hvilested, og vårt virkelige hjem. Og en dag kommer det - men frem til det får vi glede oss ved å komme hjem til våre midlertidige hjem.
Og jeg gleder meg til å komme hjem til Norge - men først vil jeg utnytte alt jeg kan av tiden jeg har igjen her.. Og til dere som har kommet hjem - nyt det å være hjemme, å være med familie og venner - det er viktig!!

Ferie!!

2008-03-10T23:24:00.004+01:00

I gaar begynte vaar ferie.. Vi har to uker ferie, saa daa har vi valgt aa reise til kysten av Colombia. Colombias kyst her vi er, kalles Karibien.. =)

I gaar kom vi frem til Cartagena, som byen vi er i heter. Da vi landet paa flyplassen vet vi at det faktisk er dobbelt saa dyrt aa ta taxi fra flyplassen som fra gata - saa vi gikk noen kvartaler for aa finne en taxi. Vi var begge ganske slitne aa trette da vi ankom leiligheten (med havutsikt) som vi paa forhaand hadde bestilt, saa vi orket ikke krangle oss til havutsikten som ikke var der..

Da vi hadde skrevet ei lang handleliste - reiste vi paa butikken, handlet inn mat til aa lage diverse maaltider, og reiste tilbake til leiligheten.. I leiligheten fikk vi pakket ut, pyntet med lys og diverse som vi hadde med oss, og saa lagde vi taco.. Det var utrolig digg aa kunne lage mat selv, velge hva vi ville kjoepe - og sette oss, vi to i leiligheten med bordet dekket til taco, levende lys - og ganske saa rent, enstemt bordvers.. =)

Da middagen var fordoeyd, gikk vi paa utsiden paa gata, og kjoepte oss is paa McDonalds - og gikk langs gata og saa paa litt boder mens vi aat opp..

I dag stod vi opp klokka ni, godt uthvilt - og da var det frokost med grovt broed, nutella og leverpostei.. Jeg hadde ogsaa tenkt aa lage limonade, men da vi kom saa langt til sukker, hadde vi ikke hatt det paa handlelisten - saa den fikk staa til neste maaltid..

Etter frokost smurte vi oss med hoey faktor, og reiste ned paa stranda paa baksiden av leiligheten.. Der har vi lagt i noen timer, og opplevd luksus.. Det har seg slik at de leier ut "telt" med stoler, saa vi fant oss en slik plass. Og naar vi gjoer det - foelger han oss hele dagen - han som eier "teltet". Saa dermed kunne vi bestille juice, brus og det vi maatte oenske, og han kom med det.

Saa naa kommer jeg rett fra stranda - og etterpaa skal vi inn til gamlebyen for aa spise og kikke.

Vi har det flott! Vi sier det hele tiden til hverandre hvor heldige vi er!! Colombia er et fantastisk land - men med store forskjeller!!

Haaper dere hjemme har det flott!! Dere faar fryse litt for meg ogsaa - det hender jeg savner litt den kalde vinteren!!

Uro i Latin-Amerika

2008-03-07T18:05:00.002+01:00

Jeg er ikke den som har mest peiling på politikk og alt det der, men jeg har i det minste skjønt at situasjonen i Latin-Amerika ikke har vært helt normal i det siste.. jeg tror jeg overlater forklaring og alt det til Gisle - som har skrevet på NmU-siden.. Men, om noen skulle lure - alt er helt bra med oss, og vi merker ingenting, og det skjer ikke noe her i Bogota.. =)

Er du interessert i å vite mer, les på denne linken:
http://www.nmu.no/sider/tekst.asp?side=546&meny=internasjonalt

Levantate y salvame

2008-02-29T07:20:00.002+01:00

Litt fra den siste uka..

2008-02-29T07:04:00.002+01:00

Ja, nå har det gått nesten ei uke siden sist.. Og i løpet av den tiden har jeg jobbet endå litt.. Mandagen var fri - så den gikk til skikkelig rydding/vasking på rommet. Og på kvelden var vi invitert til Co-pastoren og kona.. (Alexis og Maria). For to uker siden fikk de ein aldeles nydelig gutt - så vi hadde med "graut" til han.. machende bukse, body, sokker og lue.. :)

Tirsdagen var det Jakobs Hus, Proyecto Esperanza og på kvelden begynte jeg så smått med "norskkurs" for et par venner som har søkt på ansgar til høsten.

På onsdagen reiste vi opp til rehabiliteringsgården, og der brukte vi først litt tid på å lete etter leirsted til speiderleiren vi skal ha i mai.. Da klokka ble fire, var det tid for Seamos Parces (fotballskolen).. Da hadde vi trening i et par timer før vi skulle opp igjen på gården - og det var kveldsmat og tid for å legge seg..

Som vanlig på torsdager var det på tide å stå opp kl.05.00.. Da var det rydding, vasking, frokost o.l. frem til vi fulgte ungene til skolen litt før sju.. Etter dette var det rydding som stod på programmet - og så satt jeg og Marte ei stund med ei jente å spilte kort.. =) Ei som ikke skulle på skolen. Utpå ettermiddagen hadde vi speider - lære loven - mens der var besøk fra APC, og de hadde et møte.. Etter lunsj kjørte vi med Walter (pastoren) tilbake til Bogota! Musikken på full guffe og alle sang med!! =)

Da vi kom til Bogotá reiste jeg og Ingeborg Karine på kino.. "antes de partir". Det var ein fin film..=)

I morgen er det ungdomsmøte som jeg og Marte har ansvar for!! =) Vær gjerne med å be om at det må bli bra!! Så i mårra er planen å bake boller med eggkrem i.. Blir spennende å se hvordan det går.. Hehe.

Feliz cumpleaños!!

2008-02-24T07:20:00.005+01:00

I dag har Kjersti bursdag, og ho blir 11 år. Ho er ei flott søster og e er kjempegla i ho.
Så jeg vil bare skrive et lite blogginnlegg for å gratulere deg med dagen Kjersti - og ønske deg en flott dag! Håper du får det fint - og så skal e tenke på deg heilt fra Colombia.. =)

Kjempegla i deg, Kjersti!

Hoy Kjersti (mi hermanita) tiene su cumpleaños - y esta cumpleando 11 años. Es una hermana muy bien y la quiero mucho! Solo queria escribir algo aqui para decir: Feliz cumpleaños a ti Kjersti - y te deseo un dia muy especial. Espero que tengas un dia muy bien - y te voy a pensar desde Colombia. =)

Te quiero mucho, Kjersti!

Mitt vitnesbyrd - Mi testimonio

2008-02-23T06:26:00.003+01:00

De siste søndagene på tenskolen på Vegårshei har de hatt om Colombia, og en ting de har gjort er at alle har sendt noen spørsmål hver som jeg skal svare på. Det er alt fra om jeg har lært spansk, til mitt vitnesbyrd og til om jeg liker maten her.. Jeg synes det har vært veldig jilt og interessant å høre hva barna/ungdommene lurer på og tenker på.. Og sist søndag sendte også Erling en mail, og han lurte på om jeg kunne dele vitnesbyrdet mitt - så når det var skrevet, tenkte jeg at jeg også ville legge det ut her på bloggen min. Det er mitt vitnesbyrd om hvordan jeg havnet her i Colombia..

”Siden jeg var lita har Colombia vært noe spesielt for meg. Når jeg hørte om Colombia – spisset jeg ørene og fulgte godt med. Da jeg var ca 12 år begynte jeg og Maria Torp, kusina mi, å lage armbånd som vi solgte på utsiden av butikken til inntekt for gatebarn i Colombia.

I 2005 fikk jeg en tur fra menigheten til Colombia for å besøke Svein Flaten. Så Erling, Jan Terje og jeg reiste nedover i april 2005. Før denne turen sa Erling en gang til meg: ”Så skal vi se, du kommer vel tilbake og vil bli misjonær i Colombia.” Dette trodde ikke jeg på – for jeg tenkte hele tiden at misjonær ikke var noe for meg – men jeg ville jo veldig gjerne reise på tur for å se dette landet som lenge hadde vært noe spesielt for meg.

Dette var en tur der vi fikk se masse av Colombia, vi fikk møte mennesker og vi fikk en smakebit av et land som vi alle hadde hørt masse om. Denne turen gjorde noe med meg, møtet med mennesker – og spesielt barna på rehabiliteringsgården fikk meg til å tenke. Jeg fikk et enda større hjerte for Colombia – og enkeltmenneskene som jeg hadde møtt. Jeg kunne ikke snakke med de, men det ville jeg veldig gjerne.

Da vi var kommet tilbake til Norge – og etter et møte husker jeg det var mange som sa til meg: ”Ja, nå vil du vel tilbake nå?” Denne gangen trodde jeg mer på det, jeg kunne ikke si et klart nei. Men, det var viktig for meg å få det bekreftet at det var det jeg skulle. Og jeg visste at første mulighet for meg å reise for å jobbe i Colombia var når jeg var 22 år – for det var aldersgrensa. Men, siden turen jeg var på ba jeg om at Gud måtte vise hva jeg skulle, og hvis det var meningen at jeg skulle til Colombia måtte han legge det slik til rette for meg at det var det jeg skulle.

Tiden gikk – og mine planer om å studere økonomi i Kristiansand etter videregående nærmet seg mer og mer å bli virkelig. Jeg hadde ikke planer om verken bibelskole eller folkehøyskole. Og ingen av skolene som har utveksling, har utveksling til Colombia. Men, selv om planen var og lenge hadde vært å studere – var jeg også åpen for at hvis noe kom plutselig på, noe som jeg virkelig hadde lyst til, skulle jeg gjøre det!

Da vi kom til slutten av januar siste året på videregående – satt jeg en dag og ville gå inn for å se hvordan det var med de som jobbet i Colombia som misjonærer. Og på forsiden stod det med stor skrift: ”Er du 18 år og vil til Colombia?” – Dette spørsmålet var der, rett foran ansiktet på meg – det føltes som et bønnesvar – og svaret mitt var jo selvfølgelig ja. Så da las jeg litt mer om dette, kontaktet han som var ansvarlig for det – og i mars sendte jeg søknad.

Etter ca en måned fikk jeg et brev i posten – og der stod det at jeg var invitert på intervju. Det var en dag der alle som hadde søkt skulle bli intervjuet – og jeg fikk et lite håp. 1 mai var intervju-dagen. Det var en flott dag – og jeg tenkte at om ikke jeg kom til å bli valgt nå – var i alle fall denne dagen en god erfaring. Jeg reiste rett fra intervjuet til Paris i uvitenhet. (klassen min var på skoletur på den tiden – og jeg måtte reise etter for ikke å gå glipp av intervjuet)

4 mai – da jeg var i Notre Dame i Paris ringte det fra Norge. Det var Øyvind Slåtta – en av de som hadde vært med på å intervjue meg. Og etter litt småprat sier han: ”Vi har valgt å sende deg til Colombia i september 2007”.

Dette var mitt vitnesbyrd om hvordan jeg havnet i Colombia dette året. Og jeg tror dette var Guds plan for meg dette året. Jeg trives godt her, jeg har fått masse gode venner og jeg vil så absolutt ikke reise herfra til sommeren – og det tar jeg som et godt tegn på at jeg er på rett plass. Men, allting har sin tid – så vi får se om jeg en gang senere får reise tilbake.

Jeg tror det er viktig at vi alle er åpne for det Gud har for oss. Det å slippe Gud til i livet vårt for å styre. Jeg tror ikke hans plan for deg er at du skal til Afrika hvis det er noe du absolutt ikke klarer. Men – noen ganger kan hans plan være noe helt annet enn det vi først tenker, men når han sender oss ut – om det er til Colombia, eller om det er å være på Vegårshei – tror jeg han vil utruste oss med det vi trenger, han vil hjelpe oss og bevare oss. Han vil fylle oss med sin kraft og sin kjærlighet. Og vanskelige tider det kommer det alltid til å være – men han vil være med da også.”

Ya tengo 6 meses aqui!!!

2008-02-22T19:36:00.011+01:00

Ya casi - en una semana tengo 6 meses aqui, y solo falta 4.. El tiempo pasa muy muy rapido. Y a mi me gusta mucho estar aqui en colombia, pero espero que - cuando regreso a noruega - muy pronto puedo ir a visitar a Colombia con mi familia..
Aunque quiero ir a Noruega - no quiero ir de Colombia. Pero, en junio toca hacerlo.. Depronto en mi cumple.

Litt av Bogota

Og ikkje meir spansk..
Nå begynner tida å nærme seg til at jeg skal sette nesa hjemover til "jille heim, vegårsheia".. Det er både trist og konge!! Det er trist for e vil jo ikkje reise herfra - men på samme tid vil e hjem og treffe dere alle igjen!!

Nå er det lenge siden sist oppdatering på norsk - så i mellomtida har det skjedd masse.. Noe av det vi har opplevd, er at vi har hatt besøk av ei gruppe på 20 stk fra ansgar. Vi var endel sammen med de - og det var veldig artig!! De var med til La Vega, vi var på kjærlighetsbrigader, shopping, noen tok tatovering og mye mye mer..
Og jeg var jo også så heldig av to av disse fra ansgar var mine venninner - Linda og Hege fra Borgen.. Det var utrolig koselig å treffe de igjen - og e trur de hadde det bra her i Colombia. Det virka i alle fall slik.. Her er noen bilder fra dette..

Heile gjengen

Dukketeater

Pustepause på kjærlighetsbrigaden

Mark, meg, Felipe, Kristine og Jon Vegar

Colombiana må til...

Linda og Hege på gården med Andres og Sebastian

Ya, algo en español.

2008-02-04T05:13:00.000+01:00

Por fin algo en español. Disculpame por mi español - pero un vez tenia que escribir algo en español por ellos que no saben noruego.. =)

Ya tenemos 5 meses aqui - y vamos a estar 5 meses mas. Entonces - tenemos la mitad del tiempo aqui. Es tanto triste como bueno. Es que chevere si podria ir a noruega encontrar con mis amigos, mi familia y todo eso - pero no quiero ir de todos mis amigos y mi familia aqui.. Entonces - creo que es bien que no voy a Noruega ahora - pero en 5 meses.. =)

Las dos semanas pasados hemos tenido un grupo con jovenes noruegos aqui en Bogota. Ellos son de una escuela biblica en Noruega. Y hemos hecho mucho con ellos.
Nos fuimos a Monserrate, La Vega, 2 brigadas; una en carcel y una en la calle, cine, a centro comerciales, cultos de jovenes, cultos.. Y mañana se van a noruega. Voy a extrañarlos - pero creo que voy a encontrar muchos de estos en Noruega cuando regreso.. =)

Pero bien, ahora ustedes que saben español y no noruego - tienen que escribir un comentar.. =)

Dios les bendiga mucho!

Brigada de amor

2008-01-29T12:24:00.000+01:00

I dag skal vi på kjærlighetsbrigade ute på gata, og det blir nok en sterk opplevelse. Vær gjærne med å be om at vi klarer å gjøre det vi skal, og at selv om det blir masse sterke inntrykk - at vi skal klare å takle de og heller kunne snakke og tenke over det seinare..

Og be for alle de folka som kommer innom..

Flere bilder fra Medellin..

2008-01-15T19:33:00.001+01:00

Meg, Marte, Oscar, Daisy, Naiver og Joel

Bibliotek

Stina og Marte

Daisy

Oscar og Daisy

Lys

Oscar og Marte

Kidnappet av gerilja

2008-01-15T05:57:00.000+01:00

Hentet fra VG (www.vg.no):

(VG Nett) Nordmannen Alf Onshuus Niño var om bord i en turistbåt da soldater fra den beryktede FARC-geriljaen i Colombia kidnappet ham.

- Vi kan bekrefte at en nordmann er blitt kidnappet. Hans pårørende er varslet, og vi holder nå tett kontakt med colombianske myndigheter for å følge dette, sier informasjonssjef Trond Viken i UD til VG Nett.Det var søndag morgen at nordmannen og hans colombianske kone ble omringet av en gruppe geriljasoldater i området Chocó vest i landet. De jobber begge som lærere på universitetet i hovedstaden Bogota, og var ifølge eltiempo.com på ferie da kidnappingen skjedde.(VG Nett er ikke ansvarlig for innholdet på eksterne sider)

Styrker fra den colombianske hæren skal nå være på jakt etter de kidnappede, men jakten har foreløpig vært nytteløs.- Målet med kidnappingen er å presse penger fra dem, sier kaptein Benjamín Calle i den colombianske hæren til nettstedet.

Nettopp denne taktikken skal ifølge Latin-Amerika-ekspert Steinar Andreas Sæther ved Universitetet i Oslo være mye brukt av FARC-geriljaen.- Man regner med at geriljaen har 750 gisler. 40-50 av disse er tatt av politiske årsaker, mens resten har de tatt for å få løsepenger, sier Sæther til VG Nett.Det antas at geriljaen har mellom 12 000 og 20 000 soldater i sin tjeneste, og FARC er den eldste geriljagruppen som opererer i Sør-Amerika.- Inntrykket er at det er roligere og tryggere i landet nå enn for noen år siden. President Alvaro Uribe, som har hatt makten siden 2002, får noe av æren for at det har blitt roligere, sier Sæther. - Geriljaen har fått mye medieoppmerksomhet den siste tiden. Hovedgrunnen er frigjøringen av gislene Clara Rojas og Consuelo Gonzales. Rojas har dessuten fått en sønn i løpet av de seks årene i fangenskap, en sønn hun nå skal gjenforenes med.

Sæther sier det ikke er unormalt at gisler er lange perioder i fangenskap i landet.- Selv om FARC er størst sør og øst i landet, men det er heller ikke utypisk at de slår til andre steder. Området er forholdsvis tynt befolket, sier han.

Hvor kan man finne en taxi??

2008-01-14T23:42:00.000+01:00

Jeg og Marte kom ut fra bussterminalen en dag vi hadde vært på La Vega, og skulle finne en Taxi.. Det skal ikke være lett...

Medellin!!!! =)

2008-01-11T06:10:00.001+01:00

På mandag etter leiren gikk turen til terminalen, sammen med en gjeng på 8 fra Medellin og 2 fra Monteria.. Vi skulle nemlig ta buss til Medellin. Bussen gikk klokka 12 på kvelden - og vi sov stort sett hele veien.. Da klokka ble litt over åtte neste morgen, våknet jeg - og kunne se byen fra der vi kom kjørende ned fjellsiden.. Det var ein kjempefin by - og det så roligere ut enn Bogota.

Da vi var kommet til terminalen i Medellin - tok vi en taxi med Oscar og Johnatan (venner fra leiren i sommer) til huset til Jorge Julian (president i FIPEC - misjonsforbundet i Colombia). Der skulle vi bo når vi var i Medellin. Der ble vi møtt av kona hans og en av døtrene (9 år). Og vi fikk frokost - som ikke var det letteste å svelge da, for vi må vel inrømme at vi var litt småkvalme etter en svingete busstur som gikk mye fortere enn det bruker å gjøre.. Nesten som karusell i 8 1/2 time.. =)

Denne dagen skulle vi møte Oscar og kusina noen timer senere for å ta metroen, metro-cable og for å se oss litt rundt i byen.. Vi var oppe i et bibliotek - som på utsiden skulle likne 3 store stein.. (det er noe anna enn Vegårshei Bibliotek).
Der møtte vi Naiver (ein kamerat fra Monteria) - og vi reiste med han til sentrum for å spise. Da vi var ferdige reiste Naiver, Oscar, Marte og jeg til en liten "landsby" oppe på et fjell - der vi kunne se utover Medellin, og der var også litt lys. Når vi hadde ventet der en stund - kom Johnatan (bokstavelig talt) tutene opp i bilen sin - og vi reiste ned til elva for å se på lysa. Der møtte vi også Daisy og Joel. Vi gikk i en park, og gikk langs elva. Det var veldig fint pynta med lys.. =)

Neste morgen var det å møte klokka åtte på terminalen - for då skulle Oscar, Marte, Johnatan og jeg til Guatapé - nesten 2 timer utenfor byen.. Der skulle vi gå opp i ein 200 meter høy stein - for å se utsikten. Det var en stor innsjø der.. Så da vi gikk av bussen - var det å gå opp noen lange bakker, og så fant vi ein snarvei opp fjellsiden.. På toppen tok vi oss en brus og en empanada hver.. Før vi begav oss ut på å gå opp de 649 trappetrinna til toppen.. Det var godt det ikke var sol akkurat då - for temperaturen der er i utgangspunktet ganske varm..

Da vi kom til toppen var det å slenge seg ned på fjellet, slappe av - før vi tok litt bilder og gikk på toppen av bygningen som var der.. Da vi skulle gå ned igjen - sier jeg først til Marte at jeg kjente beina bare skalv når e gikk nedover - og ikkje lenge etter e hadde sagt det - sier Johnatan det samme til meg - og Oscar sier det til Marte.. Så vi gikk ganske skjelvene i beina ned igjen.. =)hehe

Når vi kom ned trappene tok vi buss til landsbyen i Guatapé - der vi spiste ørret! Det smakte godt - var lenge siden sist vi spiste fisk ja!! Og så gikk vi ein tur i landsbyen der - før vi tok bussen til Medellin igjen.. Der gikk Oscar for å kjøpe gave til Marte (ho hadde bursdag) - mens Johnatan fulgte oss til der vi bodde og ventet der til vi hadde dusjet og stelt oss.. Så gikk turen til pastoren i menigheten deres, Shalom. Dette visste ikke Marte om - men vi skulle feire bursdagen hennes.. :)

Der ventet endel av vennene våre fra Medellin. Vi spiste mat, og etterpå ble det kake og pressang. Jeg har ikke bilde av det - men da vi skulle ta bilde av at Marte latet som om hun spiste kaka, hadde noen andre planer, så da ble hun dyttet nedi kaka.. Men, bilder fra dette kommer snart!!
Hun fikk også gave fra de i Medellin - en t-skjorte der det står: "Se habla español" (hun snakker spansk).. =)

I dag møtte vi Oscar og Naiver litt seinere på dagen - for da skulle vi se på universitetet der Oscar jobber. Det var et stort universitet - og der har de utveksling med Norge.. =) Etterpå gikk turen til sentrum - der vi skulle se det andre kontoret han har - og der jobber også Johnatan..

Etter dette gikk vi for å se kirken deres - det var en mindre kirke enn Fontibon - men det så veldig bra ut.. =) Der møtte vi også Johantan - og vi kjørte med han til Henry - der vi spiste lunsj.. veldig godt!! Grovbrød til og med!! Vi så også bilder, Marte tok en tur på motorsykkelen sammen med Henry og vi så på bilder fra leirer i Norge (på Vegårshei faktisk!!)

Etter dette reiste vi til Jorge Julian, for han skulle kjøre oss til flyplassen! Dette ble som i Colombia - akkurat til tide. Vi som smånervøse nordmenn trodde vi ikke rakk det - men det gjorde vi, akkurat!!

På flyplassen i Bogota ventet Alexander og Diego - for vi skulle ut med de og spise. Så det har vært ein veldig koselig kveld.. Og i mårra går turen til La Vega!!

Og her kommer noen bilder:

Daisy, Marte, meg og Oscar (på toppen der vi tok "metrocable" til)

Marte, Oscar og Naiver (Bildeprosjekt...)

Lys
Meg og Oscar
Johnatan og meg
Lys langs elva
Meg og Marte

Lys

Naiver og Johnatan

Steinen hvor vi gikk til toppen

Marte

Utsikt fra der vi spiste
Oscar
Meg, Johnatan og Marte
På vei opp steinen
Johnatan og meg
Marte og Oscar

Marte og meg
Meg, Marte og Johnatan
Utsikt fra steinen
Johantan, Meg, Oscar og Marte - heilt på toppen

Leir!!

2008-01-11T06:03:00.001+01:00

I helga var vi samlet ca 60-70 ungdommer på leir et par-tre timer i bil utenfor Bogota. Her var det seminarer dagen lang. Alt på spansk, men det jeg fikk med meg var bra, og vi koste oss masse.

Det hele begynte på lørdagen, da vi skulle ta buss fra kirka klokka 5 på morgenen.. Da møtte vi Fontibon-gjengen og folka fra Medellin. Veldig artig. Og når vi kom til gata 1.mai - møtte vi resten av ungdomslederne fra Bogota.

Leiren varte til mandag - og denne tiden inneholdt seminarer, litt fritid til bading, fotball og kortspill.. Men det var som temaet sa: "Tid for å plante". Det var en leir for ungdomslederne.

Vi traff på leiren flere venner som ikke bor i Bogota - og som vi ikke har sett siden vi kom hit. Veldig koselig!!

På mandagen var det asamblea (valg av ny president og styret i JJPEC(NmU i Colombia). Victor (vår sjef) ble president, og resten av styret bestod av en fra hver region.. bl.a. Oscar (en kamerat) for Medellin..

PARAGLIDING

2008-01-04T22:44:00.000+01:00

Noen bilder, fra liv og folk her i Colombia..

2007-12-26T05:32:00.000+01:00

Tenn lys!!

2007-12-26T01:58:00.000+01:00

Himmel på jord!

2007-12-22T07:05:00.001+01:00

Ja, nå nærmer det seg jul - det er det alle skriver om på bloggen for tiden.. Folk reiser hjem på juleferie, folk treffer familien i jula, det er masse mat, selskaper osv osv..
Og når jeg snakker med folk sier de ofte nå; "Stakkars deg som skal feire jul der, feire jul uten familien, savner du de ikkje - og savner du ikkje vennene dine? Jaja, jeg skal tenke på deg, stakkars deg.. " Det er ofte slik folk snakker - men da tenker jeg - stakkars dem.. Ikkje det at det er stakkars dem å feire hjemme, med snøen, med familien, med venner med den gode, norske maten.. Selvfølgelig kommer jeg til å savne Norge, familien, vennene osv osv i jula - men allikevel er jeg så heldig å få oppleve noe annet et år, få være med de barna som ingen andre vil være med, få være en del av en Colombiansk familie - feire jul med vertsfamilien, bestemor, bestefar, onkler og tanter og 5 gutter fra 9 mnd til 6 år.. Fullt hus og stormende jubel. :) Jeg gleder meg masse! Tenk å kunne få være med disse barna som virkelig setter pris på et smil, en klem og et klapp på skuldra. De barna som ikke har noen å være med i jula, de som har det bedre med oss enn med familien sin. Jeg kan være familien for dem, og jeg kan gi dem ei uforglemmelig jul!

En sang jeg har hørt masse på nå i det siste - er "Himmel på jord" med Maria Arredondo.. Og en setning som har festet seg godt, er fra refrenget når hun synger: "....jeg er ikke alene her jeg bor.." For det er jeg ikkje, jeg er egentlig helt alene her, i Colombia, i en egentlig ukjent familie osv, men jeg har venner, jeg har brødre og søsken i Gud, jeg har nieser og nevøer på gården - og jeg har en hel himmelsk familie her - og så vet jeg i tillegg at jeg har en familie i Norge, som alltid er der for meg, de er alltid i mine tanker, og jeg er i deres tanker..

Her kommer teksten på sangen som er min julesang i år:

Jeg snublet omkring i svarteste natten,

da tente du stjernen med lys i fra deg.

Jeg følte med ensom og tung og forlatt,

da du viste du tenkte på meg.

Jeg hutret og frøys da du gav meg din varme,

du så vel at jorda var naken og kald.

Du lengtet til meg, og du sendte meg barnet,

og viste meg vei til en stall.